  |
 |
|
||||||
|
|
 Hovedside
|
Info
|
Presseklipp
|
Nyhetsbrev
|
Bilder
|
Email
|
|
|
||||||
INFORMASJON OM BOLIVIAFAMILIEN
Her kan dere laste ned pdf-filen "BOLIVIAFAMILIEN. Kort om fadderskap - og mer!" ( Rev 1/08 ).
"Ingen kan hjelpe alle - men alle kan hjelpe noen - ."
Det var kanskje denne udiskutable sannhet som engang på 70-tallet fikk meg til å fjernadoptere tre barn rundt om i verden. Ett av barna var en pike fra Bolivia, Naida, som ble formidlet gjennom det daværende Nordisk Barnefond. Denne organisasjonen , ledet av pastor Helge Nordahl, gikk som mange vil huske over styr med mye skrik og - etter hvert - lite ull; og i "ruinene" vokste mitt private engasjement - BOLIVIAFAMILIEN - fram, etter at jeg høsten 1981dro til Bolivia og etter mange viderverdigheter fant min Naida på ett av Frelsesarmeens barnehjem i byen Cochabamba.
Jeg fikk med egne øyne se det skrikende behovet for hjelp blant de mange fattige, foreldreløse, underernærte og mishandlede barna som Frelsesarmeen etter beste evne tok seg av - og da jeg kom hjem fikk jeg etter hvert med meg noen utvalgte venner, arbeidskamerater og familiemedlemmer, slik at vi ved utgangen av 1981 hadde fjernadoptert alle de 40 jentene på "Evangelina Booth", pikehjemmet hvor Naida og hennes søstre bodde.
Resten er historie, som man sier - det har "ballet på seg"
såpass at i dag har vi i BOLIVIAFAMILIEN mer enn 700 barn under
våre vinger. Disse er fordelt på 20 av Frelsesarmeens
forskjellige institusjoner over hele Bolivia. Det er institusjoner av
ymse slag; daghjem og dagsentre hvor barna i nabolaget kommer og får
mat, klær, skolemateriell, hjelp og omsorg. Dette er ofte barn som
har en stor søskenflokk, og kanskje bare en enslig mor som ikke
klarer å forsørge dem på forsvarlig vis.
Familieforholdene kan være så forskjellige - men felles for
de aller fleste er fattigdom og elendighet;
Noe vi - igjennom Frelsesarmeen - forsøker å avhjelpe. Og
det nytter; igjennom fadderbidrag, gaver og ekstraordinære innsamlinger
har vi i årenes løp kontribuert mer enn et ti-talls millioner
kroner, slik at vi i dag uten sammenligning er den største bidragsyter
til Frelsesarmeens arbeide for Bolivias barn.
Fra armeens øverste sjef i Sør-Amerika, oberst Alex Hughes,
har jeg det svart på hvitt: uten den økonomiske støtten
fra Boliviafamilien ville de fleste av disse institusjonene ikke hatt
eksistensgrunnlag.
Foruten pikehjemmet og daghjemmene, har vi også to guttehjem med
til sammen ca. 100 gutter.
Barna som vi formidler til fjernadopsjon er stort sett imellom 3 - 15
år, og på barnehjemmene må de i utgangspunktet ut og
stå på egne ben fra de er 18, senest - for å gi rom
til andre trengende. Et begrenset antall - som utviser spesielle evner
og vilje - får deretter tilbud om å studere videre, og bo
på internat eller studenthybel. Enkelte godt bemidlede faddere har
også i årenes løp hjulpet "sitt barn" videre
på individuell basis når de har falt for aldersgrensen.
Jeg kunne ha pløyd side opp og side ned i minnenes åker om alle de opplevelser og viderverdigheter jeg har hatt under mine 14-15 besøk i Bolivia; og den fantastiske utviklingen vi har hatt i BOLIVIAFAMILIEN siden den spede begynnelse - men det får bli til en annen anledning. Her og nå skal jeg forsøke å formidle en del informasjon om hvordan BOLIVIAFAMILIEN fungerer, pluss og minus ved fjernadopsjon - og selvfølgelig med det lønnlige håp at også du velger å bli med i BOLIVIAFAMILIEN når du har lest dette skrivet.
Å starte med fjernadopsjon i kjølvannet av Nordisk Barnefond var en nesten umulig oppgave. Avisenes oppslag om sløseri, ekstreme utgifter til administrasjon og reklame, samt feilslåtte prosjekter og spekulering med innsamlede midler - gjorde at man ble betraktet som en suspekt person bare ved å nevne ordet "fjernadopsjon". Det var derfor tvingende nødvendig å finne fram til et "bombesikkert" betalingssystem hvor fadderne kunne føle seg trygge på at bidragene kom fram og ble brukt i henhold til intensjonene. At jeg har lykkes med det anser jeg som bevist i og med at SAMTLIGE som meldte seg på i 1981 fremdeles er med i BOLIVIAFAMILIEN!
Den enkleste løsningen er ofte den beste, og jeg skal her kort forklare hva som skjer med bidragene som kommer inn fra fadderne. I Den norske Bank, DnB, er det opprettet en konto som kalles BOLIVIAKONTOEN - konto nr. 5343.20.53780. Den 5. I hver måned regner DnB sammen alle bidrag som er kommet inn siden forrige måned, rubbel og bit blir så omregnet til US-dollars og sendt direkte på krysset sjekk til kaptein Eliseo Flores ved Frelsesarmeens hovedkontor i Cochabamba, Bolivia. Jeg mottar kvittering både fra ham og fra banken, og fra hovedkontoret blir pengene fordelt til de forskjellige institusjonene i BOLIVIAFAMILIEN.
Det er kanskje viktig å understreke at bidragene IKKE går
til det enkelte barn, men til selve driften av hjemmet - til innkjøp
av mat, klær, skolemateriell etc. for samtlige, også for dem
som ikke er så heldige å ha en fadder. Men - verden er nå
engang ikke helt rettferdig - så i TILLEGG til de ordinære
bidragene gis fadderne anledning til å sette inn noen ekstra kroner
på kontoen i forbindelse med f.eks jul og fødselsdager. Disse
pengene går da uavkortet til innkjøp av gaver til det angjeldende
barn - og etter en tid vil fadderen få takkebrev fra barnet - sammen
med foto av barnet og gaven som er kjøpt.
Jeg nevnte ordet "uavkortet"; og jeg er - med hånden
på hjertet - litt stolt av å kunne hevde at BOLIVIAFAMILIEN
vel er den eneste fadderorganisasjon i Norge, og kanskje verden for øvrig,
som kan garantere at hver eneste krone som kommer inn går direkte
og ubeskåret fram til brukerstedet.
Alle andre organisasjoner må jo nødvendigvis bruke en viss
del av midlene til administrasjon, lønninger, reklame, porto, telefon,
husleie og gudvethva - . I BOLIVIAFAMILIEN sørger medlemmene for
reklamen ved å anbefale oss til familie og venner og kjente, administrasjonen
tar jeg meg av - (puuuust!) og min tidligere arbeidsgiver, Phillips Petroleum,
bekoster generøst alle utgifter til porto, fax, telefon, kopiering
etc.; og ære være dem for det - det ville ellers ha blitt
en tung post på budsjettet.
La meg i samme åndedrag nevne at DnB utsteder og sender sjekkene
til Bolivia kostnadsfritt, samtidig som DnB-kunder får overføre
penger til Boliviakontoen uten å bli belastet med gebyr.
Bidragets størrelse? Det finnes selvfølgelig ingen øvre grense - det beror på økonomi og hjertelag - men ellers ligger lista på kr. 200,- pr. mnd. , og inntil det motsatte er bevist velger vi da å tro at vi ikke bare er best, men også billigst. På grunn av høye gebyrer (dersom du ikke er DnB kunde) er det stadig flere som velger å betale bidrag for to-tre måneder, et halvt eller opp til ett år om gangen - det er selvfølgelig helt opp til den enkelte.
Det finnes tre måter å betale inn bidragene på; du
kan skrive ut din egen bankgiro, bruke telegiro, eller - det som er mest
vanlig, avtale et såkalt "fast oppdrag" med din bankforbindelse
om å overføre penger til Boliviakontoen. Ved sistnevnte tilfelle
MÅ du presisere at det sendes "melding til mottaker" når
bidragene overføres, det er den eneste kontrollmuligheten jeg har
for å vite om du virkelig er med eller ikke - og jeg må ha
anledning til å ta kontakt dersom bidragene av en eller annen grunn
sakker akterut.
Folk flytter, folk skilles, folk dør, folk skifter bank - og i
slike tilfeller glir ofte BOLIVIAFAMILIEN ut på sidelinjen. Da er
det min oppgave enten å sørge for at de kommer tilbake i
folden igjen - eller å skaffe en ny fadder til veie.
Og her er innbetalingsadressen:
BOLIVIAKONTO
v/Fanebust
Daleveien 110
4328 Sandnes (og kontonummeret er som nevnt: 5343.20.53780).
Vi kan dessverre ikke akseptere autogiro - til det har jeg hverken tid, utstyr eller ønske om å komme i "kontakt" med pengestrømmen. Husk også at du ALLTID må skrive ut egen bankgiro hvis du vil sende ekstragaver (f.eks. til jul og geburtsdag) - og oppe i bankgiroens venstre hjørne angir du hva pengene skal brukes til. For å være sikker på at barnet får presangen i rett tid, bør du ligge 6 - 8 uker i forkant med innbetalingen.
Jeg nevnte avtalen med DnB om gebyrfrie overføringer for bankens kunder, andre banker kan dessverre være riktig grådige når de utfører "kundetjenester" - mens enkelte andre igjen kjører en ganske human linje når det gjelder faste oppdrag til veldedige formål, i hvert fall hvis man er en rimelig bra kunde og kjenner ansiktene bak skranken. (En av mine mer velstående venner truet med å skifte bank dersom han ikke fikk denne tjenesten gratis - banken, som først hadde slått i bordet med "faste priser på banktjenester", ble plutselig meget veldedighets-orientert...).
La meg nok en gang presisere at bidragene går direkte fra deg til
banken og ubeskåret videre til Frelsesarmeen i Bolivia - og at alle
mennesker i dette land - enten de er med i BOLIVIAFAMILIEN eller ei, har
anledning til å kontakte banken og få alle opplysninger de
måtte ønske om hvordan kontoen fungerer. Dette som en ekstra
forsikring for at pengene dine blir brukt til sitt egentlige formål
- og intet annet.
Det skulle vel være nok pengesnakk - men det er selvfølgelig
ikke til å komme unna at uten klingende mynt stopper det hele av
seg selv.
KORRESPONDANSE er et nøkkelord BOLIVIAFAMILIEN. Ingenting gleder barna der nede mer enn når de får et livstegn fra "mi familia en Noruega" - et postkort, et lite brev, en tegning , men aller helst et foto eller to av deg og dine. Du skriver på norsk; vi har alltid en skandinavisk representant ved hovedkontoret i Cochabamba som oversetter brevene både til og fra barna - og adressen du skal benytte er:
APADRINAMIENTO
Casilla 3594
Cochabamba
BOLIVIA
Konvoluttens framside merker du med : BFN ## - ##
(##-## bytter du ut med de fire tallene du får oppgitt ved tildeling av fadderbarn; dette blir da koden både for deg og barnet i BOLIVIAFAMILIEN - de to første tallene angir hvilken institusjon det gjelder, og de to neste er barnets nummer ved institusjonen.
Ikke skriv barnets navn utenpå konvolutten/pakken - kun koden,
og for sikkerhets skyld kan du også merke brevarkene med koden).
Du kan gjerne sende pakker - inntil 2 kg - MEN husk at det kun går
flypost til Bolivia, så det blir uforskammet dyrt - samtidig som
du kan få det aller meste i Bolivia for under halv pris av hva det
koster i Norge. Så dersom det ikke er noe helt spesielt du vil sende
til fadderbarnet ditt, får du vesentlig mer for pengene ved å
sende litt kronasje over bankgiro.
La meg også presisere at ingen skal føle seg forpliktet
til å skrive brev, sende ekstragaver etc. - det er helt opp til
den enkelte fadder. Det er tross alt det jevne siget av ordinære
fadderbidrag som er viktigst;
Men for all del - du vil sikkert ha enda større utbytte av ditt
engasjement hvis du er med fullt og helt.
Fra min hånd kan du forvente tre informasjonsbrev pr. år; vår-, sommer- og julebrev, og sammen med sommerbrevet får du en rapport m/foto av ditt fadderbarn, samt en personlig hilsen i julebrevet. (Dette i tillegg til den eventuelle private korrespondanse du måtte ha med barnet). Annenhver høst reiser jeg til Bolivia og besøker hver eneste institusjon, snakker med og tar foto av hvert enkelt barn - og da følger det et langt og forhåpentligvis informativt reisebrev m/foto i julebrevet. I forkant av reisen sender jeg ut en bankgiro til alle medlemmene i BOLIVIAFAMILIEN med anmodning om å yte en skjerv til reisekassen, men NB! - dette er en helt frivillig sak, og du får ingen sure miner herfra dersom du lar giroen gå rett i papirkørja.
Jeg nevnte vel innledningsvis noe om pluss og minus ved fjernadopsjon. Plusspoengene ligger opp i dagen; det er fremdeles et faktum at den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad - og det er kun ved å gi at man får. Du velger selvfølgelig selv hvor nær kontakt du vil knytte med det barnet du får tildelt; mange har en svært livlig korrespondanse gående, andre har ikke samme skrivekløe og nøyer seg kanskje med et postkort i ny og ne.
Minuset ved fjernadopsjon i et land som Bolivia ligger først og fremst i at vi ikke kan gi noen garanti for at du ikke på ett eller annet tidspunkt kan "miste" barnet ditt. Postbudet er ennå ikke oppfunnet i Bolivia; i slummen bryr man seg heller ikke om å settere nummer og navn på "gater" og rønner - slik at de som ikke har egen postboks ved postkontoret heller ikke får post. Det betyr dessverre at dersom akkurat ditt fadderbarn av en eller annen grunn flytter bort fra institusjonen, så mister også vi kontakten med ham/henne. Vi forutsetter da at du aksepterer å være fadder til et nytt barn som Frelsesarmeen plukker ut - noe du selvfølgelig får vurdere dersom det skulle bli aktuelt. Dette skjer ikke ofte - men det skjer - og jeg vil ikke unnlate å nevne det, slik at du ikke får en altfor ubehagelig overraskelse hvis det en eller annen gang skulle skje med akkurat ditt fadderbarn. Trøsten er jo at hvis barnet flytter bort fra institusjonen, så er det i 9 av 10 tilfeller fordi familiesituasjonen har forbedret seg slik at de selv kan sørge for barnet.
Til slutt: Mange av disse barna kommer fra forhold som man må se og oppleve for i det hele tatt å tro at det går an å eksistere i slik elendighet; jeg kan fortelle bakgrunnshistorier i fleng som er så hjerteskjærende at selv den mest kyniske rasist ville bli rystet. Det er nok bare toppen av isfjellet som er heldige nok til å få hjelp av Frelsesarmeen og andre frivillige organisasjoner, offentlig hjelp finnes ikke.
Skulle det så være noe mer du lurer på, så er postadressen min nevnt tidligere i dette skrivet - og telefonnummeret er: 51 67 27 10, e-mail: info@boliviafamilien.org
Og med dette håper jeg å kunne ønske deg velkommen som medlem i BOLIVIAFAMILIEN - husk:
INGEN KAN HJELPE ALLE - MEN ALLE KAN HJELPE NOEN !!
Med bud og hilsen Papa Baste
|
|
||||||
|
|
Hovedside
|
Info
|
Presseklipp
|
Nyhetsbrev
|
Bilder
|
Email
|
|
|
||||||
Sist
oppdatert 03.12.03 av: